Tillitsøkonomi

Da jeg var liten formanet moren min meg gjentatte ganger om å styre unna fremmede og fremmedes biler. Det var det trolig ikke kun moren som ikke hadde tillit til fremmede, denne mistilliten hadde nok de fleste foreldre. Med dette svakt i minnet undrer jeg meg om hva som gjør at jeg likevel gjentatte ganger setter meg inn i en Uber i Oslo og i utlandet når jeg ikke kjenner sjåføren. Hva gjør at vi handler på tross av denne kognitive dissonansen? Svaret jeg vil frem til er tillit.

Tillit kan være så mangt og blir trolig beskrevet ulikt ut i fra hvem du snakker med. Tillit har blitt mer tillit enn hva den en gang var. En kan snakke om tillit til andre medmennesker, et system, regjering eller til en organisasjon. Jeg velger å se på tillit i denne sammenheng som prosessen der en aktør overlever resurser til en aktør med en uskreven antakelse om at aktøren ikke misbruker disse. Dette kan eksempelvis være penger, tid, oppmerksomhet, arbeid eller andre tjenester.

Tillit til aktøren eller systemet? Når jeg setter meg inn i en Uber eller leier ut leiligheten min til fremmed – har jeg egentlig tillit til aktøren eller ligger tilliten min i systemet (plattformen)? Den teknologiske utviklingen og den digitale økonomien har brakt med seg enda et gyldighetskrav til digitale tjenesteplattformer. Nemlig mekanismer som håndterer tillit. Mekanismene skal verne om brukerne slik at de kan følge seg trygge til å benytte tjenesten. Et betryggende tiltak kan eksempelvis være en funksjon registreringsprosessen som tar for seg ID-vertifisering av brukeren. Ved å dokumentere at man er den man utgir seg for å være skiller ikke plattformen det digitale og virkelige selvet. En slik versifisering skaper en lavere terskel for å opptre imot strid med retningslinjer da aktøren frykter for sanksjoner.

Ranking Et annet tiltak for å unngå at brukere misbruker profilen sin er rankingsystemer. Ved å gi brukere muligheter rangere bruker andre aktører som bruker plattformen får virksomheten muligheter til å kontinuerlig ettergå svindlere eller andre. Kraften av en dårlig omtale kan være make og break for den enkelte selgeren/sjåføren eller utleieren i en situasjon der tillit er nødvendig. Uber opererer med et poengsystem sjåfører må holde seg innenfor. En dårlig anmeldelse av en passasjer kan derfor få følger som medfører at en sjåfør ikke får forsette hos Uber

Double spending Likevel, til tross for flere forebyggende tiltak for svindel er det likevel rom for å utnytte systemet. Double spending er et slikt fenomen som ofte utarter seg på plattformer som Finn.no, eBay og andre nettsteder som for eksempel Shpock. Til tross for ulike verifiseringer av autensitet kan en selger for eksempel selge en konsertbillett til flere kjøpere og sende den på E-post uten å bli oppdaget. Den første som scanner billetten sin i døren på konsertdagen vil få tilgang til konserten, mens de andre vil forstå at de har blitt lurt. Slike hendelser oppstår jevnlig og fordrer at brukere viser nettvett og skjønn når de handler på nett. Til tross for at digitaliseringen har ført oss en lang vei kan ikke tillit i hele ordets forstand byttes ut med et system og mekanismer som håndterer tillit.

Kilder: Nettverksøkonomi (2017) og Det friksjonsfrie samfunnet (2015) – Arne Krokan http://www.krokan.com/arne/2018/07/11/ny-bok-deling-plattform-tillit-perspektiver-pa-delings-og-plattformokonomi/ https://www.uber.com/nb-NO/safety/ (04.02.19)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *